Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

søndag 17. oktober 2010

Søndag - siste mulighet for trening denne uka

Motivasjonen var ikke helt på topp i dag, men erfaringsmessig vet jeg at så snart jeg kommer meg i gang med treninga, går det veldig greitt.

Allerede i går bestemte jeg meg for en rolig økt i dag;

24 minutter på sykkel - men tråkket til skikkelig;)
Deretter styrke

Leg press
Leg extension
Pulley
Dibs
Sit-ups
Planken
Flies

Og helt avslutningsvis; 500 meter så fort jeg klarte, på mølla

Og så enkelt var det altså. Selv om jeg egentlig ikke var så motivert. Men som datteren min sier, " Det er når du ikke har lyst til å trene, du skal gjøre det;)"

Kloke ord!
Lagt inn av kl.

2 kommentarer:

  1. Anonym18. oktober 2010 kl. 14:41

    Kjære deg .

    Det er imponerende å lese om treningen din og sykdommen.

    Inspirerende er det også !
    Masse lykke til.

    Klem. Ingunn

    SvarSlett
  2. Torill Berg31. oktober 2010 kl. 11:34

    Tusen takk;) Hyggelig med slike tilbakemeldinger.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)
Related Posts with Thumbnails