Løp for livet: Utrolig fornøyd med selv

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

søndag 17. oktober 2010

Utrolig fornøyd med selv - atter en gang;)

I går regna det på tvers, det var 1 varmegrad, og det blåste. Og istedet for å sitte inne og nistirre ut i skitværet, klarte jeg faktisk å ta meg en løpetur. Og jeg løp fortere enn jeg har løpt den ruta tidligere. Så jeg er inne i en god stim for tiden. Kanskje jeg faktisk begynner å komme i bedre form? Formen har forsåvidt vært bra lenge den. Utfordingen min har jo vært å klare å løpe fortere. Jeg har fortsatt et stykke frem til den hurtigheten jeg hadde før jeg ble syk, men utholdenheten min er mye bedre nå. Og det er jo kjempebra. Og det ser jeg resultater av nå. Jeg klarer å løpe litt raskere over lengre strekninger, og sluttresultatet blir ikke så ille. Så vi får se om jeg klarer å nå målet mitt om personlig rekord på mila under MSM 8. januar. Jeg tror jeg klarer det, faktisk;) Og da blir jeg utrolig stolt av meg selv. Da er jeg tilbake der jeg var for 2 år siden. Før denne Churg-Strauss invaderte livet mitt.

Men her kommer noen tørre fakta om løpeturen i går;

31 minutter tok turen totalt. Maks-pulsen bar 181 og gjennomsnittspulsen var 164. Så jeg tok meg godt ut på den økta.

Skal forresten få målt maks-pulsen min skikkelig. En tommelfingerregel er jo å ta 220 - alder = makspuls. Og da skulle min bli 177. Og det stemmer jo ikke for min del. Jeg kommer jo lett opp i 180 slag. Skal høre med PT-Hilde om å få gjort den testen ganske snart.