Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

lørdag 9. oktober 2010

En fin avslutning på en slitsom arbeidsuke

Fredag ettermiddag gjennomførte jeg en super økt på SATS.

20 minutters oppvarming på Elipsemaskin
20 minutters fartslek på Mølla

Det er artig å løpe fort, selv om det bare er i ett minutt i slengen. Og fredag følte jeg at jeg fløy over båndet. Og jeg tenkte et øyeblikk at fy søren, jeg løper jeg som om jeg aldri har gjort annet. Og jeg glemte nesten nervesmertene i foten. Fordi løpinga fikk så utrolig bra.

Og så litt styrke på slutten.

Leg Curl
Lat Mach

Og så var det fredagskveld;) Og jeg kunne spise hjemmelaget pizza med god samvittighet. OK - kanskje ikke i begrenset mengde....

Jeg har jo fortsatt endel "kortison-kilo" jeg sliter med å bli kvitt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails