Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

lørdag 28. april 2012

Med godt selskap i Nordmarka

Sammen med gode kolleger fra Oslo-kontoret har jeg vært på en kjempefin tur i Nordmarka. Først snaue to kilometers gange bort til T-banen på Majorstua. Deretter en halvtimes småskravling mens vi blir fraktet oppover til Frognerseteren. Det er fullt av folk på banen. Mange skal gå tur, mens andre garantert ikke skal det. For banen er også full av russ. Kanskje sågar full av fulle russ... De skal helt sikkert ikke gå tur, de ser rimelig utslitt ut der de siger sammen i setene, og så vidt klarer å holde øynene åpne;) Og jeg er glad for at det er 25 år siden jeg var der de er nå. Morsomt, men ufattelig slitsomt;)

Vi går først til Ullevålsseter, en tur på drøye 7 km. Det er lett å gå, fine veier, nesten snøfritt og stort sett bare nedoverbakke. På Ullevålsseter kryr det av turglade mennesker og dyr, og kampen om benkene utenfor er hard.

Ullevålsseter
Vi nyter sola og en enkel lunsj før vi fortsetter videre ned til Sognsvann og deretter til Rikshospitalet hvor trikken venter på bare oss.

Vi snakker om alt og ingenting og kjenner at det er godt å bare være. At det er fint å gå tur sammen med gode venner. At det er herlig med noe som begynner å ligne sommer!

Sognsvann i nydelig forsommervær
Hvitveistepper så langt øyet kan se!


En tur på nesten 18 km, det er bra! Og i morgen er planen å gå den samme turen, men i motsatt retning. Da får jeg kjørt meg litt mer, for da blir det 18 km med oppoverbakke! Det blir bra!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails