Løp for livet: Småjogging på bare fortau

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

tirsdag 10. april 2012

Småjogging på bare fortau

I påsken har jeg tatt meg selv i nakken. Jeg har vandret gatelangs i Wien og Oslo, og jeg har gått turer rundt Sognsvann. Jeg har småjogget i St Hansparken og langs bare fortau i Tromsø.

Det går ikke fort, det gjør det ikke. Formen en ikke det den var etter 6 måneder med løpeforbud. Men erfaringsmessig vet jeg at det ikke skal mange treningsøkter til før alt føles så mye lettere.

Jeg må ta det med ro, det er det som blir utfordringen nå. Jeg må skynde meg langsomt. Begge hoftene sier fra etter en lett økt, og det er vel ikke helt bra. Jeg vil ikke havne i samme situasjon som i høst. Løpeforbud er ikke artig! Iallefall ikke når det er løping, les subbing, jeg synes er morsomt:) Målet i år må derfor være å klare å trene på en slik måte at jeg kommer i bedre form uten å få disse irriterende skadene/slitasjene.

Det er ikke lett, jeg blir jo så ivrig! Det er jo så befriende og inspirerende å kjenne formen komme sigende. Jeg vil løpe mye og langt:) Men ikke i år! Være fornuftig, det er det som er greia i år.

Ikke har jeg meldt meg på til noen løp enda heller. Det bør jeg muligens gjøre, da det virkelig er en motivasjonsfaktor for meg. Jeg er usikker på hvilke eller kanskje bedre, hvilket løp jeg skal velge. Det er så mange å velge i, selv om mange allerede utpeker seg som uaktuelle.

Maraton får jeg ikke lenger lov av legene å gjennomføre.... heldigvis, tenker jeg nå
Halvmaraton i Oslo i september kan være aktuelt, det samme med iForm-løpet og KK-løpet. Løp som arrangeres i i april og mai er utelukket, jeg har altfor lite trening bak meg.
Så er det Sognsvann Rundt, de er i aller høyeste grad aktuelle. De arrangeres en gang i uken hele sommerhalvåret, og jeg velger selv hvor mange runder jeg vil løpe. Kanskje det blir noen sånne?

Og så har jeg veldig lyst til å kombinere et løp med en utenlandstur. Halvmaraton et eller annet sted i Sør-Europa til høsten? Det høres forlokkende ut! Om det er smart, vet jeg ikke. Muligens er det blitt slik at jeg bør holde meg til milløp. Men det er greit det! Bare jeg klarer å holde meg frisk:)