Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

onsdag 25. april 2012

En bra treningsdag

Jeg begynte dagen med personlig trener på SATS. Coopertesten sto på programmet. Det gikk overraskende bra:) Kanskje er ikke formen så elendig som jeg har fryktet? 30 minutter med styrketrening etterpå gikk også på et vis. Veldig mange armøvelser. Det kan med andre ord bli tøft å løfte Prosecco-glasset i kveld...Men jeg har lært at vil jeg det nok så klarer jeg det:) Etter timen på SATS gikk jeg til å fra UNN. 6 km ble det tilsammen. Det er bra:) Til og med ærendet på UNN gikk fint. Så da er det vel bare å konkludere med at det har vært en bra dag:)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails