Kombinasjonen høy dose Prednisolon og cellegift intravenøst er ingen god coctail. Kortisonen gjør meg kjempegira, energisk og sulten som en ulv. Cellegifta gjør meg kvalm, og jeg får sterke hodesmerter og feber. Det må jo gå dårlig det;)
På grunn av ulvehungeren "måtte" jeg bake boller, og jeg "måtte" spise 6 varme, nybakte herlige boller med smør og ost. Rett etter middag...som forøvrig var omtrent dobbelt så stor som vanlig. Og så slår kvalmen og hodepinen til. Jada, det er så herlig...
Men allerede etter en dag begynner kroppen å fungere mer normalt igjen. Etter jobb i dag gikk jeg derfor en times tur i skogen. Hoftene fungerer fortsatt dårlig, og siden jeg enda går rundt i cellegiftbakrus, var en rolig skogstur akkurat den type trening jeg trengte.
I morgen skal jeg til fysioterapeut, og jeg er spent på om han kan finne ut hvorfor hoftene er så vonde. Forhåpentligvis har han en plan for hvordan han skal få dem bedre igjen. Fy fader, som jeg gleder meg til å kunne jogge igjen. Er det ikke rart hvor lyst man har til å trene når man egentlig ikke kan?
Klarer ikke å forestille meg de fysiske (og mentale) prøvelser du går igjennom, så alt jeg kan gjøre å heie deg ut på joggetur.
SvarSlettFantastisk fokus.
Stadig like imponert.
Jeg liker å bli heiet på;) Tusen takk, Ingelill!
SvarSlett