Jeg har fått løpeforbud! Min kjære fysioterapeut var bastant i sine uttalelser tidligere i dag. "Ingen løping overhodet, unge dame! Jeg vil ikke høre at du har løpt en eneste meter før du er helt smertefri. Og skal jeg dømme etter hvordan dette ser ut i dag, vil det bli veldig lenge til." Det eneste positive med dette var uttrykket "unge dame"....
I følge han kommer hoftesmertene som en kombinasjon av Churg-Strauss sine herjinger og for mye løping på asfalt. Alle musklene er kjempestramme og bekkenet er visst mer eller mindre låst. Fysioterapeuten sa forøvrig at som regel er det et kompliment når noen forteller deg at du har stram rumpe, men i mitt tilfelle var det visst ikke det. Nei vel.
Så nå blir det iallefall ikke KK-mila for mitt vedkommende neste helg, og det blir sannsynligvis ikke noe maraton i november heller. Men Firenze uten løping er også fint;) God mat og vin og ivrig tilskuer istedet. Jeg vet akkurat hvor jeg skal stå, på veien opp mot Piazzale Michelangelo. Der er det tungt;)
Så hva i all verden skal jeg gjøre nå da? Trene må jeg. Det har Churg-Strauss bestemt. Men hva skal jeg trene, og hva skal jeg trene til? Jeg kan sykle, svømme, gå i skogen og på fjellet, gå på ski og surre rundt på SATS i styrkeapparater og på Ellipsemaskin. Så det er forsåvidt nok å velge i, det er bare det at det er å løpe jeg helst vil. Og jeg liker å ha et maratonløp som mål. Det krever såpass mye trening at jeg ikke kan skulke treningen. Er målet et terrengløp på 5 km er det på en måte bare å møte opp. Til mål kommer jeg. Og ser jeg et snitt til å skulke treningen, er jeg relativ lett å be....
Jeg skjønner at jeg må ta noen valg, jeg må endre fokus hva gjelder trening og mål. Iallefall for en god stund fremover. Og jeg må faktisk begynne å innse at sykdommen kanskje kommer til å sette noen flere begrensninger i livet mitt enn det den har gjort hittil. Flere begrensninger enn det jeg setter pris på. Allerede da jeg lå på sykehuset for drøye to år siden, måtte jeg gjøre en rekke korrigeringer. Nå ser det altså ut som om jeg må gjøre flere. Og jeg liker det ikke.
Men kjære Churg-Strauss, jeg lar meg ikke knekke!
Det er så godt du ikke lar deg knekke! Jeg hadde garantert lagt meg ned for å grine, og der hadde jeg blitt. Liggende under dyna og syntes synd på meg selv.
SvarSlettHåper du finner igjen treningsgleden, selv om løping må utgår for en periode. Du får begynne å satse mer på terrengløp i fredmtiden. Kanskje det hjelper litt mor asfaltskadene.
Sucks, men det lønner seg nok å høre på fysio'n.
SvarSlettSom Tone hadde jeg nok blitt under dyna ei stund, men heldigvis er du lurere.
Uansett hvor kjedelig det er med ellipse og alternativ trening, er det aller viktigste at du holder kondisjonen oppe til du kan løpe igjen.
tips, leggøvelser og barbeint.
(ja, jeg vet jeg er ensporet og hjernevasket men
det kan jo ikke skade -))
Ja, jeg får høre på gode råd (?) og la være å løpe på ei stund. Å bli under dyna kan jeg vel ikke tillate meg, selv om det av og til er det jeg aller helst vil. Og det jeg kanskje av og til burde;)
SvarSlettJeg får holde meg til alternativ trening, og før jeg vet ordet av det er jeg i gang med løping igjen. Det blir bra.
Barbeintløping er i utgangspunktet ikke noe for meg... har aldri prøvd det, og det kan hende at jeg aldri prøver heller. Jeg er litt sånn at jeg må gjøre ting slik jeg alltid har gjort det.
Det blir spennende å se om jeg kan klare å trene så mye alternativt at jeg kommer meg gjennom Firenze dersom jeg finner på å stille til start.
Det var så sandelig en voldsom besked at få. Jeg kan kun tilslutte mig ordene om fortsat at træne og finde den motionsform, som giver dig mest i forhold til din sygdom, men som også giver dig glæde ved at træne. Som du jo ved, har jeg selv måtte sadle om på grund af min bækkenskade og jeg har bestemt også ændret fokus og mål, men jeg satser på stadig at kunne løbe og derfor SKAL jeg også svømme og lave styrketræning. Variation er nøgleordet for mig. Nu er jeg glad, når jeg kan løbe uden smerte og 3-5 kilometer er bedre end slet ingen. Ja selv 1,5. Man kan lave sig mål hen ad vejen og gøre det sjovt.
SvarSlettJeg krydser fingre for din genoptræning og i det hele taget. Du er virkelig sej (tøff) og jeg tager hatten af for din kampvilje. Jeg coacher gerne lidt i forhold til løb, hvis du har brug for det og har brug for at få helt andre øjne på end dem, der har marathon som mål! ;)
Stå på. Jeg hepper! :)
Tøff beskjed å få, men i det store og hele betyr det kanskje ikke så mye. Når det nå har gått noen dager, ser jeg mye mer positivt på dette. Jeg liker jo å gå tur i skogen, og jeg synes egentlig det er fint å sykle og gå på ski også. Styrketrening er også OK, og veldig viktig for for oss kvinner. Svømming liker jeg IKKE;)
SvarSlettJeg leser at du sliter med bekkenskade, og det høres ikke noe bra ut. Du er flink til å gjøre andre ting, og jeg skjønner at du klarer å glede deg over at du klarer og løpe nå, selv om det ikke er så langt. Det er bra!
Alle innspill vedrørende løping tas i mot med stor interesse og glede.