Er på felgen både fysisk og psykisk. Noen tunge dager, og det er vanskelig å komme seg på trening. Av og til innbiller jeg meg at det hjelper å ligge på sofaen og synes synd på meg selv. Det har vært sånn noen dager nå.
I dag klarte jeg imidlertid å gjennomføre en grei økt på SATS. Overraskende greitt. Siden det er lenge siden jeg har trent, virket det som om kroppen har samlet overskudd. Selv om jeg føler meg langt nede. Det er da enda noe;)
Men jeg kjenner at jeg må mobilisere alt jeg har av energi og innsatsvilje for å komme meg på trening og for å fungere på jobb. Og jeg er litt redd for å ramle ned i den grøfta jeg har forbannet meg på å aldri havne nedi igjen. Det er tungt, det er det, og jeg kjenner at jeg må ta meg skikkelig sammen. Men jeg kommer meg gjennom det. Denne gangen også.
Og nå begynner ski-VM. Det betyr at jeg kan ligge på sofaen og se andre jobbe. Og kanskje blir jeg inspirert;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar