Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

mandag 14. februar 2011

For kaldt til å trene ute

Den planlagte skituren gikk i vasken da jeg kom hjem fra jobb og det var 12 kuldegrader. Astmaen min tåler ikke slike temperaturer, og jeg blir garantert dårlig. Heldigvis finnes det alternativer;)

Så da ble det en tur på SATS igjen. En kort, men effektiv treningsøkt ble gjennomført. Mens jeg drømte om den Firenze-turen jeg skal på snart;)

Jeg merker at jeg er blitt sterkere, og det er ganske artig. Og jeg fortsetter med hverdagstrimmen min. I dag har det riktignok ikke blitt en eneste kopp med kaffe, og dermed ingen armheveinger heller... Men det har blitt 40 dibs og rockeringen blir brukt når jeg ser på TV.

Ønsker dere en flott kveld denne Valentindagen;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails