Løp for livet: Hverdagstrimmen gir resultater;)

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

fredag 4. februar 2011

Hverdagstrimmen gir resultater;)

I dag var jeg på SATS, selv om sofaen fristet mer. I ettertid er jeg veldig glad for at jeg klarte å mobilisere nok til å komme meg avgårde.

Og vet dere, den nye hverdagstrimmen min gir resultater! De 40-50 dipsene pr dag og noen kaffe-armhevinger gjør at jeg satte rekord på de to arm-øvelsene jeg var gjennom i dag. Og det er knallartig.

Ellers løp jeg intervall på mølla og der løp jeg jammen over evne på intervallene. La gå at jeg ble totalt utslitt, men nå er det jo det som er meninga også.

Jeg avsluttet med 100 situps og noen ryggøvelser.