Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

søndag 28. november 2010

Stolt av meg selv!

Jepp, jeg er egentlig det. For 20 måneder siden kunne jeg ikke engang gå rundt spisestuebordet. Nå gjennomfører jeg maraton. Og jeg begynner å få litt bedre fart når jeg løper også. Det er bra, og det er det jeg er stolt over akkurat nå. I dag har jeg vært på SATS, og jeg klarte å holde god fart på mølla. Raskere enn før jeg ble syk, til og med! Så ja, jeg er stolt! Og jeg tenker at jeg er glad for at jeg bestemte meg for ikke å bli liggende i den sykesenga. Selv om jeg fortsatt av og til ramler ned i den...for en stund.

Så noen fakta om dagens treningsøkt;

Oppvarming på mølle, 15 minutter
Coopers test - REKORD
5  minutters gange på mølla etterpå, mens jeg prøvde å få igjen pusten.....

Styrketrening:

Lat Mach  - rekord
Leg Curl - rekord
Leg Press

Rygg og mage øvelser
Og mens jeg svetter på mølla og med tryketreninga, drømmer jeg meg tilbake til Firenze. Neste gang jeg skal dit, lover jeg meg selv å ta med joggeskoa.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails