Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

lørdag 6. november 2010

En pause i treninga

Jeg er i Firenze. Og jeg har ikke tatt med treningstøy. Sløvt, sier du kanskje. Og akkurat nå angrer jeg litt på det. Men det er meldt regn i 10 dager, og da orker jeg ikke å løpe. Enda sløvere, sier du kanskje nå. Og jeg er helt enig. Men det ble nå engang sånn. At jeg ikke tok med treningstøyet. Jeg skal jobbe litt mens jeg er her. Skal på befaring på noen nye bostede, og jeg skal teste restauranter og kafeer. Jeg skal på museer, gallerier og i kirker. Og jeg gleder meg. Så får jeg heller ta konsekvensen av det, og trener mer effektivt når jeg kommer hjem.

Dersom du har lyst til å lese bloggen min fra Firenze, se www.torill-utenfilter.blogspot.com
Så sant jeg har tilgang til nett der jeg skal bo, skal jeg prøve å blogge litt hver dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails