Teknikkurs i langrenn

Jeg liker å gå på ski. Laaaange skiturer er flott, kondisjonen er OK. Teknikken derimot er mindre bra.

Så på tirsdag deltok jeg på et teknikkurs i regi av Learn2ski. Med bare to deltakere ble dette en veldig bra kveld med godt utbytte. Fokuset denne første kvelden var staking. Og etter å ha staket over øya på kryss og tvers må jeg innrømme at det var en del muskler som var ganske slitne. Og når dette skrives er de samme musklene i grunnen bare ømme og stive...

På slutten av økten flyttet vi fokus over på diagonalgang. Og endelig fikk jeg en positiv tilbakemelding. Jeg går ganske fint i diagonalgang når det er flatt. Men litt mindre fint (betyr sikkert "dårlig", det var en høflig ung mann som instruerte oss) så fort det blir litt oppoverbakke. Det er visst ikke bra når skiene klapper når man går.

Kjempeslitsomt kveld! Det blir effektivt når vi bare er to som skal instrueres:) Og som sagt, jeg lærte mye, og hjemmeleksen som jeg fikk til neste uke skal gjennomføres til punkt og prikke. Ingen slinger i valsen!

Og neste uke: dobbelttak og freske fraspark:)

I Nordmarka

I forrige uke var jeg i Oslo, og i motsetning til i Tromsø hvor jeg bor, var det strålende skiføre!

På vei til Holmenkollen

Da er løpet i gang. Heia Norge!

På søndag hadde jeg billetter til skiskytersirkuset i Holmenkollen. En virkelig kald fornøyelse:) Jeg ga opp etter å ha sett på jentenes jaktstart. Da ble det t-banen tilbake til ei varm stue, og guttas renn så jeg fra sofaen.

Min nye venn på Ullevålsseter

 Heldigvis har jeg anledning til å ta noen timer fri fra jobb. Mandag og tirsdag gikk jeg derfor på ski fra Frognerseteren til Sognsvann. Det er flott å være ute i løypene på dagtid på en hverdag. Det er stille og rolig og løypene helt fantastiske.

Onsdag kommer med strålende vintervær, og jeg bestemmer meg for en litt lengre rute. Jeg legger turen innom Kikkut. Det er lenge siden jeg har gått på ski, og jeg er litt spent på om jeg tar meg vann over hodet når jeg sliter meg opp den ene bratte bakken etter den andre. Men det går kjempefint:) Kroppen fungerer fortsatt, gitt.

På vei til Kikkut - i herlig vintervær

Et raskt overslag forteller meg at jeg har gått ca 5 mil denne uka, og det er flott. Mer enn en maraton, og det bare på noen få dager:)

En oppløftende tur i strålende Tromsø-vær

Etter et nytt tilbakefall og en ny runde på sykehuset, har jeg i dag vært ute på en svært oppløftende tur.

Stålblå himmel og en sol som omsider har løftet seg over horisonten.
Jeg møter folk med solbriller når jeg er ute på en kombinert spaser- og rolig joggetur. Masse blide og glade mennesker og mitt eget humør øker i takt med antall minutter jeg er i bevegelse.

Målet i dag er stort sett å være ute, og å se hvordan tilbakefallet påvirker smertene i benet når jeg går/jogger. Jo, de er verre enn tidligere, men ikke så ille at de skal stoppe meg fra å være i aktivitet. Det går faktisk bedre enn det jeg har fryktet. Jeg er ganske god til å svartmale ting, men jeg er ganske god til å klare å vri rundt på den mentale bryteren også.

Men altså, jeg gikk og småjogget (totalt 20 lyktestolper med jogging;)) i 50 minutter, og det var deilig.

Sliten i foten, men en fantastisk god følelse i magen;)

Jeg tar meg selv i nakken!

Etter et turbulent år både form- og sykdomsmessig har jeg nå endelig bestemt meg for å komme i gang med treningen igjen.

I går stakk jeg innom SATS og underskrev en kontrakt med 24 PT timer. Det er ett år siden jeg hadde den siste PT-timen min, så dette var på høy tid:)

Denne treningen blir selvfølgelig bare et supplement til annen trening. Det hjelper meg med å trene regelmessig, for jeg klarer ikke å stå foran PTen å si at jo da, jeg har trent mye siden vi møttes sist.

Nå har jeg hatt løpeforbud siden september, og maratonløp har vel legene mer eller mindre forlangt at jeg skal droppe. Men det er mange kortere løp jeg kåhar lyst til å være med på. dessuten planlegger jeg å bli flinkere til å gå på ski. Jeg planlegger å delta på et langrennskurs, men det er jo nesten umulig å få plass:)

Jeg er i gang, jeg har iallefall en undertegnet kontrakt i lomma!

En kort oppsummering

Treningsåret 2011 ble ikke helt som jeg hadde håpet. De siste månedene har jeg hatt løpeforbud pga smerter i hoftene. Jeg har faktisk lyttet til legenes råd, latt være å løpe, men er fortsatt ikke bra. Jeg får bare smøre meg med tålmodighet.

De første ni månedene fikk jeg trent som jeg ønsket, og jeg var i god fremgang. motivasjonen var på topp, og det meste var helt greit:) Jeg satser på at jeg i løpet av 2012 vil komme meg dit igjen.

Jeg har deltatt i flere løp, og er rimelig fornøyd med resultatene. Det beste er selvfølgelig at jeg har klart å trene regelmessig, iallefall stort sett, gjennom hele året.

Selv om jeg ikke kan løpe akkurat nå, prøver jeg jo å være i aktivitet. Jeg går mye, og er innom SATS med (u)jevne mellomrom. Nå venter jeg egentlig bare på mer snø, slik at jeg kan få tatt noen skikkelige skiturer:)

Avslag på prosjektsøknaden min!!!

jeg har søkt Extrastiftelsen om midler for å kunne gjennomføre prosjektet mitt Løp for Livet. Søknadsfristen var i juni og i dag kom altså lista over de prosjektene som fikk støtte. Jeg fikk dessverre ingen støtte, det gjorde derimot et annet prosjekt som het akkurat det samme. er ikke det litt rart?

Jeg var forberedt på at sjangsen for ikke å bli valgt ut var stor. Allikevel sitter jeg her med en klump i magen, og jeg kjenner at jeg ble veldig lei meg. Er ikke mitt prosjekt viktig nok? Jo! Det er det. Det er viktig for meg og det er viktig for mange andre som har vært og er i samme situasjon som meg. Jeg kommer derfor ikke til å gi meg. Jeg skal komme til mål med prosjektet mitt, selv om jeg ikke får økonomisk støtte. Det hjelper ikke å sitte å grine. Jeg må brette opp ermene og ta ordentlig tak i prosjektet igjen. Jeg har lagt alt på is i en periode mens jeg optimistisk ventet på avgjørelsen. Nå skal jeg finne andre måter å jobbe på, og jeg må sette et helt annet tidsperspektiv på det.

Jeg finner nok en del ledig tid innimellom som jeg kan vie til Løp for Livet, og jeg kan snakke pent med flere snille og flinke mennesker jeg kjenner:)

Løp for Livet skal i mål, uavhengig av om jeg får økonomisk støtte eller ikke!

Ta gjerne en titt på www.lopforlivet.no
Her ligger det første utkastet, og på Macen ligger det hundrevis av bilder og kilometer med bokstaver som skal publiseres. Og sponsorene står forhåpentligvis i kø!

Jo mer jeg tenker på det, jo mer kjenner jeg hvor utrolig skuffa jeg egentlig er over det avslaget! (Her tenker jeg mange stygge nord-norske gloser som ikke egner seg på trykk. De høres litt sånn ut £#%¥£$|+*$!!!<})

Fortsatt alternativ trening

Nå har jeg ikke løpt siden OM i september. Ikke kan jeg gjøre det med det første heller.

Kjedelig egentlig. Og når man ikke kan løpe, så har man så veldig lyst til å gjøre det. Rart det der.

Men jeg trener litt allikevel. Jeg går mange turer, og jeg er en del på SATS og spinner. Det er deilig å gå lange turer i klart og kjølig høstvær. Og OK trening er det også. Denne uka har jeg jobbet på det nye kontoret vårt i Oslo, og jeg har gått lange turer i Nordmarka. Herlig!

Jeg kommer til å reise til Firenze som planlagt. Selv om jeg ikke kan delta i maratonet som planlagt skal jeg iallefall hente startnummeret mitt;) Og kanskje det er noe morsomt i goody-bagen;)