Løp for livet: I Nordmarka

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

tirsdag 14. februar 2012

I Nordmarka

I forrige uke var jeg i Oslo, og i motsetning til i Tromsø hvor jeg bor, var det strålende skiføre!

På vei til Holmenkollen

Da er løpet i gang. Heia Norge!

På søndag hadde jeg billetter til skiskytersirkuset i Holmenkollen. En virkelig kald fornøyelse:) Jeg ga opp etter å ha sett på jentenes jaktstart. Da ble det t-banen tilbake til ei varm stue, og guttas renn så jeg fra sofaen.

Min nye venn på Ullevålsseter

Heldigvis har jeg anledning til å ta noen timer fri fra jobb. Mandag og tirsdag gikk jeg derfor på ski fra Frognerseteren til Sognsvann. Det er flott å være ute i løypene på dagtid på en hverdag. Det er stille og rolig og løypene helt fantastiske.

Onsdag kommer med strålende vintervær, og jeg bestemmer meg for en litt lengre rute. Jeg legger turen innom Kikkut. Det er lenge siden jeg har gått på ski, og jeg er litt spent på om jeg tar meg vann over hodet når jeg sliter meg opp den ene bratte bakken etter den andre. Men det går kjempefint:) Kroppen fungerer fortsatt, gitt.