Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

lørdag 24. mars 2012

Er jeg endelig i gang igjen?

Det har vært et tungt vinterhalvår. Jeg har hatt tilbakefall på sykdommen og vært gjennom tre måneder med relativ tøff medisinsk behandling. Cellegift og Prednisolon virker ikke spesielt oppbyggende på formen, selv om den hjelper meg å holde meg frisk;)
Er jeg i gang igjen?
Nå er jeg endelig ferdigbehandlet for denne gangen og jeg kan begynne å trene mer systematisk. Men jeg har ikke bare ligget på sofaen de siste månedene, selv om ikke aktiviteten er registrert her. Det har faktisk blitt ganske mange mil på ski (i subbetempo), og jeg har også gått mye. Løping derimot, har det blitt lite av. Og jeg har vært slapp med å møte opp på SATS. Men jeg er i gang der også. Har kjøpt meg 24 timer med PT, så nå er det ingen vei tilbake;) Regner med at trener-Hilde får fart på meg slik hun pleier.

I dag har jeg vært på årets første utendørs joggetur!Jeg leser på FB og andre blogger om at folk sørpå løper ute med sine nyervervede løpeskjørt. Jeg blir misunnelig;) Jeg har også kjøpt meg løpeskjørt, men det ser ikke bra ut å ha det utenpå overtrekksbuksa..... Her snør det, så skjørtet får ligge så lenge. Kanskje i mai....

Løpeturen gikk som forventet. En knapp halvtime og kroppen ville ikke mer. Men 30 minutter er mye bedre enn ingenting, og et sted må jeg starte igjen. Og jeg vet at det skal ikke mange treningsturene til før formen blir betraktelig bedre;)

Så nå satser jeg på at jeg endelig er i gang igjen etter en litt uforskyldt vinterdvale.
Jeg gleder meg til løpe i skjørt!

5 kommentarer:

  1. Stilig!! husk selvbruningskrem!!

    SvarSlett
  2. Håper også du snart får løpe i løpeskjørt. :o)

    Sykdom er noe skit, og jeg beundrer seg sånn for humøret og pågangsmotet ditt, med alt du har å stri med.

    SvarSlett
  3. Takk Tone;) Ja, sykdommen er noe skit, men jeg har bestemt at det er jeg som bestemmer;)

    Maen, du har et godt poeng;) Kritthvite legger er ikke særlig stilig...

    SvarSlett
  4. Gode nyheter!
    , men du og du for et land vi bor i.
    Her sitter jeg på verandaen og leser -)

    SvarSlett
  5. Hei Ingelill,
    Ja, endelig!!!! Håper det varer;) Denne årstiden er grusom her oppe, og nå snøøøøør det. Har kommet 20 cm i løpet av natta og det bare fortsetter. Det er godt jeg skal sørover om noen ¨få dager;)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails