Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

lørdag 4. juni 2011

Prestvannet rundt

I 7 grader og regn løp jeg 6 runder rundt Prestvannet. Da er det lov å være fornøyd med seg selv, er det ikke det? Og det beste av alt, jeg gikk ikke ett eneste skritt! Nå kommer formen snikende, det kjenner jeg virkelig.

Jeg hadde forøvrig løypene nesten helt for meg selv. Unntaket var et par andre damer som også løp runde etter runde. Når man har møtt de samme ansiktene 3-4 ganger, er det jo nesten så man kjenner dem, og så er man på hils. Hyggelig det.

Max-puls: 184
Snittpuls: 149

Og jeg har forbrent 859 kcal.
Lagt inn av kl.
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)
Related Posts with Thumbnails