Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

torsdag 24. mars 2011

Inne i en dårlig periode

Jeg har vært syk, og i dårlig form. Har trent lite, men en joggetur ble det på tirsdag. Da var det sol og bare veier. Det er det ikke lenger. Det har vært snøstorm i 2 dager, så nå er det i grunnen ikke bart på veiene lenger. Men skiføret er blitt bedre, og det passer fint siden det er NM på ski her i helga;) Så noe positivt er det vel?

I forrige uke var jeg på sykehuset for å fa cellegift, men jeg var for syk til å få den. Det er ikke sånn at jeg var alvorlig syk, det er bare det at man bør være nesten helt frisk for å få behandlingen...Jaja. Prøver igjen neste mandag, og håper at den langvarige forkjølelsen jeg sliter med er over til da. Og da blir det cellegift;) Hurra.

Jeg har planer om å komme i gang med treninga neste uke, men energien er på et historisk bunn-nivå, så jeg får se hva jeg orker. Det er mye å gjøre på jobb, og mye å henge fingrene i ellers også, men det ordner seg. Alltid.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails