Løp for livet: Ikke helt som det skal

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

tirsdag 14. desember 2010

Ikke helt som det skal

Jeg er veldig sliten om dagen, og det siste jeg tenker på er å gjennomføre en skikkelig treningsøkt. Så i dag har jeg bare vært ute og gått en tur.

I morgen skal jeg på kontroll på sykehuset, og jeg er spent på hva prøvene viser. Forhåpentligvis er alt som det skal. Så jeg satser på at den utmattelsen jeg kjenner nå bare er en konsekvens av at jeg har begynt å jobbe 100% igjen.

Jeg kommer sterkere tilbake. Skal forøvrig til Oslo på torsdag på shopping. Normalt sett pleier det å bli en rimelig god økt det.