Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

lørdag 22. januar 2011

Har egentlig ikke tid til trening!

Jeg vet at jeg ikke burde si det. Jeg vet at jeg strengt tatt har tid til å sette av en times tid hver dag til å trene. Det er bare det at akkurat nå jobber vi med den største konferansen vi noen gang har arrangert. Og da er det mye å gjøre. Så de siste dagene nå har jeg jobbet fra 7 til 23 , og da er det ikke mye tid igjen.
Men jeg fikk løpt en liten skitur innimellom alle mailene på tirsdag. Og i dag, lørdag tok jeg sjangsen på å stikke på SATS en times tid. Før det var gått 40 minutter hadde jeg mottatt 3 telefoner og ringt 2 selv. Jaja. Men litt trening ble det nå iallefall.

Dagens økt på SATS var 20 minutter med oppvarming på Elipsemaskin. Deretter beinpress, leg-curl, lat mach, armpress og rygg/mage-øvelser.

Alt i alt er jeg relativt fornøyd med at jeg har klart å trene 3 ganger denne uka. Neste uke derimot, ser helsvart ut. Første mulighet er faktisk på fredag. Om jeg orker å la være å bare hive meg på sofaen når jeg kommer hjem er usikkert....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails