Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

søndag 25. mars 2012

Om å hente avisen på søndag

Jeg stikker ut og henter avisen, sier jeg til min kjære datter. OK, men husk at vi må rekke og spise middag før jeg reiser på trening klokka 19, svarer hun.

Herregud, det er jo 3 timer til.... Men det å hente avisen på en søndag når du bor i Lundefuglveien (jeg kaller den Lunefull-veien) i Tromsø er ikke gjort på et blunk. Vi har postkasser selvfølgelig. Men de er så små at jeg har sett meg nødt til å si opp avisene mine. Det er ikke plass! Ikke engang til lokalavisa, og den er ganske tynn. Så det betyr at jeg må i butikken eller kiosken for å hente avisen. Og på søndag er det et stykke til nærmeste utsalgssted.

Så når min datter er bekymret for at vi skal rekke å lage og spise middag før kl 1900 er det berettiget.

Det snør som rakkern og det  har lagt seg 20 cm  snø på fortauene i løpet av natta og formiddagen, så det frister ikke å jogge ned for å hente denne avisen. Men jeg trekker på meg overtrekksbukse, dunjakke, votter og lue, og legger ut på noe som minner om en ekspedisjon.

Jeg starter Endomondo (som jeg nå endelig har tatt i bruk), og den forteller at jeg må tilbakelegge  3,43 km for å få avisen i hus.

Det kan jeg vel kalle god hverdagstrim!!!

lørdag 24. mars 2012

Er jeg endelig i gang igjen?

Det har vært et tungt vinterhalvår. Jeg har hatt tilbakefall på sykdommen og vært gjennom tre måneder med relativ tøff medisinsk behandling. Cellegift og Prednisolon virker ikke spesielt oppbyggende på formen, selv om den hjelper meg å holde meg frisk;)
Er jeg i gang igjen?
Nå er jeg endelig ferdigbehandlet for denne gangen og jeg kan begynne å trene mer systematisk. Men jeg har ikke bare ligget på sofaen de siste månedene, selv om ikke aktiviteten er registrert her. Det har faktisk blitt ganske mange mil på ski (i subbetempo), og jeg har også gått mye. Løping derimot, har det blitt lite av. Og jeg har vært slapp med å møte opp på SATS. Men jeg er i gang der også. Har kjøpt meg 24 timer med PT, så nå er det ingen vei tilbake;) Regner med at trener-Hilde får fart på meg slik hun pleier.

I dag har jeg vært på årets første utendørs joggetur!Jeg leser på FB og andre blogger om at folk sørpå løper ute med sine nyervervede løpeskjørt. Jeg blir misunnelig;) Jeg har også kjøpt meg løpeskjørt, men det ser ikke bra ut å ha det utenpå overtrekksbuksa..... Her snør det, så skjørtet får ligge så lenge. Kanskje i mai....

Løpeturen gikk som forventet. En knapp halvtime og kroppen ville ikke mer. Men 30 minutter er mye bedre enn ingenting, og et sted må jeg starte igjen. Og jeg vet at det skal ikke mange treningsturene til før formen blir betraktelig bedre;)

Så nå satser jeg på at jeg endelig er i gang igjen etter en litt uforskyldt vinterdvale.
Jeg gleder meg til løpe i skjørt!
Related Posts with Thumbnails