Jeg fortsetter min ensomme vandring på ellipse

Aller først stor applaudering til alle dere som har løpt OM og i Berlin. Jeg leser om gode opplevelser og flotte resultater. Knall!

For min egen del ble jo OM et sørgelig kapittel, men jeg må bare se fremover;) Til Firenze.
Jeg trente forsiktig en halvtime på ellipse på SATS i går, men må bare innrømme at hoftene ikke likte det.

Etter endt økt ramlet jeg inn i PT-Hilde. Hun hadde egentrening, og plutselig var jeg sugd inn i hennes styrketreningsøkt. Hyggelig! Og slitsomt... Totalt sett ble treningen i går helt grei. Jeg har ikke trent styrke siden før sommerferien, og vet at jeg må komme meg i gang igjen med det. Kanskje gårsdagens møte gir meg det lille puffet jeg trenger?

Blir frustrert av ikke å kunne trene som jeg vil, men har forstått at jeg må ta smertene på alvor. Førstkommende onsdag skal jeg til fysioterapeut, så får vi se om han har noe fornuftig å fortelle meg.

Da er OM over for denne gang....

Jeg våkner til flott løpevær, og dessverre, også en vond hofte. De 6 kilometerne jeg gikk i går merker jeg i dag. Jeg ligger og tenker på hvor vondt det gjør. Sånn egentlig. Er det sånn at jeg kanskje kan klare å komme meg gjennom løypa i dag? Jeg har jo så lyst. Og været er jo helt knall! Det blir ikke vanskelig å kle seg riktig for løpet i dag iallefall.

Jeg står opp og koker min vanlige havregrøt, leser Aftenposten, og tenker. Og spekulerer. Er sikker på å starte. Er helt sikker på å la være. Går og legger meg på sofaen. Funderer videre.

Gir beskjed til ei løpevenninne at jeg ikke kommer. To timer før løpsstart sitter jeg på T-banen i full løpemundur.... Fortsatt veldig usikker. Jeg trenger jo ikke å starte... Jeg sier til meg selv at jeg bare skal ned å se på alle de andre.

Starten er gått

Startskuddet går, og jeg befinner meg midt inne i folkemengen som utålmodig tripper over startstreken. Jeg har bestemt meg for å være med så lenge jeg klarer. Holder hofta i 3 kilometer er det greit. Holder det helt til mål er det enda bedre. Det siste anser jeg selv nesten som utopi.

Det går kjempefint til å begynne med. Jeg holder et fint tempo til meg å være, og etter 5 kilometer ligger jeg langt foran skjema til personlig rekord. Yess!! Over Aker Brygge er det ikke noe morsomt lenger. Det gjør vondt i hofta. Veldig vondt. Men jeg kan ikke bryte her hvor det er så mange tilskuere. Jeg kommer til Operaen, og nå er smertene helt jævlig. For å si det mildt. Jeg skjønner at jeg ikke kan fortsette til mål, og begynner å ta av meg startnummeret. 12 kilometer blir det på meg i dag. Det positive er at jeg løp fort. Etter Torill-standard;)

I farta;)

Med startnummeret i hånda...

Skuffelsen er stor!

Jeg krysser løypa og sniker meg inn mellom alle de som kommer løpende fra Filipstadkaia. Plutselig har jeg bare 5 kilometer til mål, og jeg lurer på om jeg skal sette på meg startnummeret igjen og kreke meg til mål.... Nei, jeg tenker vel ikke det. Ikke egentlig.

Jeg krysser aldri målstreken i dag dessverre. Og det er skikkelig ergerlig, denne gangen har jeg jo faktisk trent regelmessig og relativt målrettet.

Selv kommer jeg altså ikke til mål, men jeg har to venninner som løp på henholdsvis 1.40.09 og 1.40.10!
Gratulerer Ann-Kristin og Lene! Kjempebra!

21 timer igjen til OM

Det er bare timer igjen til start på Oslo Maraton. Startnummer og T-skjorte er i hus, men jeg er fortsatt veldig i tvil om hva jeg skal gjøre.

I dag har jeg gått to runder rundt Sognsvann. Jeg merket ingenting i hofta da, men så er det jo en viss forskjell på å gå rolig i 6 kilometer og å jogge 21.

Jeg har veldig lyst til å gjennomføre løpet i morgen. Jeg har trent bra lenge og alt lå godt til rette for å klare å gjennomføre et bra løp. Helt til for tre uker siden.

Mange har bedt meg om å være fornuftig. Å la være å løpe i morgen. Det er ikke verdt det dersom skaden blir verre. Og jeg er enig. Men jeg har jo så lyst til å være med. Jeg vil være en del av folkefesten i morgen. Som deltaker, ikke som tilskuer.

Jeg tror derfor at jeg stiller til start i morgen kl 13.35. Jeg skal ta det helt med ro, jeg får heller bryte dersom det blir for vondt. Målet blir rett og slett bare å fullføre, tiden er ikke viktig.

Jeg har iallefall T-skjorta....

Dette var noe sørgelige greier...

Det er over 2 uker siden jeg løp sist. I dag måtte jeg prøve å komme meg gjennom en kort joggerunde. Og den ble kort. Sakte gikk det også. Veldig sakte.

Hofta er fortsatt vond, selv om den er blitt  bedre. Jeg hadde håpet at smertene skulle bli mindre etterhvert som kroppen ble varm, men det fungerte ikke helt slik. Hofta var vond hele tiden, og løpesettet var ikke helt optimalt. Jeg "sank" litt for langt ned hver gang jeg satte høyrefoten ned, og det kjentes ikke helt bra ut.

Jeg skal kjenne litt på hvordan dette blir utover kvelden. Dersom smertene ikke ble verre enn før jeg løp, prøver jeg meg på en kort løpetur igjen på fredag. Og da skal jeg ta den endelige avgjørelsen på om jeg kan løpe OM på søndag.

Jeg håper virkelig at jeg kan det. Jeg har tross alt trent med det for øyet helt siden snøen forsvant. Jeg har fortjent å komme  til mål der!

Ellipse-trening før jobb

Hofta er litt bedre i dag. Bank i bordet! Jeg tar derfor sjansen på en treningsøkt før jobb i dag. Løpe klarer jeg fortsatt ikke, så det blir ellipse-maskin i dag også.

Jeg kjører intervaller i 45 minutter. Selv om dette ikke kan sammenlignes med løping når det gjelder intensitet er det et greit alternativ til løping. Når jeg heller ikke har noe valg, er det ikke noe å lure på heller;)

I dag har jeg meldt meg inn i en løpegruppe her i Tromsø. Northern Runners heter den, og jeg gleder meg til første trening. Hvis beina er klare for det, blir jeg med på intervalltreninga mandagen etter OM. Gleder meg til å møte mange sprekinger på ett brett;)

Nølende trening på elipse

Er veldig usikker på om det er lurt å trene. Skjønner at det ikke er noe sjakktrekk å løpe, det klarer jeg jo ikke heller, så det er ikke noe tema.

Men det er sånn at jeg får veldig "spring i bena" når jeg kanskje burde la være å trene. Så jeg tok turen ned på SATS, og tok en rolig og nølende økt på elipsemaskinen. Det er skånsom trening for hoftene, og det burde gå bra. Tenkte jeg.

Når jeg sitter her under et pledd i sofaen, med en stor kopp te i hånda (og Macen i fanget) kjenner jeg at jeg kanskje burde latt være. Det verker kontinuerlig i hofta. Og jeg ser med stadig større skepsis på countdownen min til OM. 12 dager og noen timer.... Jaja. Jeg har hvilt meg i form før.

Jeg kikker på løpsbilder fra Berlin Maraton for å motivere meg selv litt ekstra;)

Hilsen avdelingen for syting og klaging....

Ikke noe særlig bedre....

Hofta er like vond i dag dessverre, og det blir selvfølgelig ingen løping. Jeg går heller en veldig rolig tur i skogen. Det er flott vær, og det er deilig å være ute. Jeg skulle bare så veldig gjerne ha løpt....

Det er mindre enn 14 dager til OM. Herregud! Jeg må bli bra, og det fort.

Flotte høstfarger i Tromsø

På gjengrodde stier

Utsikt mot Kvaløya

Etter snaue to timer i skogen er det godt å komme inn. Jeg og fjortisen min steiker vafler, drikker blåbærsaft og spiller Rummy. Egentlig et greit alternativ til å løpe;)

Jeg tapte igjen...

KRISE!

Jeg klarer ikke å løpe. Det har skjedd noe inne i den høyre hofta. Det er så vondt, at bare det å gå rundt i stua gjør vondt.  Jeg gikk en rolig tur i skogen i dag for å se om smertene ble verre. Det gjorde egentlig ikke det, men løping er helt uaktuelt dessverre.

Jeg er skikkelig fortvilet! Bare to uker igjen til jeg skal gjennom halvmaraton i Oslo, og nå mister jeg verdifull treningstid.

Jeg krysser fingrene for at jeg kan løpe litt igjen s i løpet av kommende uke.

Frankrike -> Ile de Re -> På langtur med en Østers i magen

Jeg hører tromming på taket når jeg våkner. Det regner. Ikke akkurat drømmevær når jeg har planlagt langtur på sykkel i dag. Jeg satser på at dersom jeg somler ordentlig med frokosten, så har regnet gitt seg når jeg er sykkelklar. Det slår til, iallefall nesten. Det kommer en og annen kort regnskur underveis, men det gjør ingenting.




Første stopp er La Couarde sur Mer, 6 km unna der jeg bor. Jeg kikker innom noen butikker og tar er par bilder av kirken før jeg ved en tilfeldighet ser det. Stedet som etter sigende har øyas beste østers på menyen. Jeg stikker nesa forsiktig innenfor døra, og der slurpes og slafses det over en lav sko. La parte des Anges er stinn av folk som bare må ha det. Østers. Jeg må slettes ikke ha det, men bestiller den minste porsjonen med østers de har (6 stk) og det største glasset med vin som kan kjøpes for penger.


La meg slå det fast med en eneste gang, jeg synes østers er ekkelt. Jeg klarer å svelge en, ved hjelp av en halvliter vin.

Turen fortsetter mot Les Portes, 17 motvindlange kilometer unna. Jeg tråkker på det jeg klarer, og selvtilliten min hva angår sykling stiger proporsjonalt med antall syklister jeg tar igjen. At dette for det meste er pensjonister og barnefamilier har jeg ikke tenkt å si høyt. Østersen jeg spiste og druknet med vin for en mil siden, ligger og skvulper i magen.

I Les Portes spiser jeg lunsj før jeg sykler tilbake til St Martin. Været holder seg ganske OK, og jeg har fått meg en fantastisk tur over øya. Totalt 46 kilometer ble det i dag;)

En ganske rolig sykkeløkt

Jeg er fortsatt på Ile de Re, denne lille, flate øya ute i Atlanterhavet. Det blir en rolig sykkeltur på meg i dag også, 15 km ser jeg RunKeeper har målt det til. Det er ikke rare turen, men det kjennes som sagt bra ut for kroppen min:)

Jeg ser med skrekkblandet fryd at telleren til Oslo Maraton viser langt under 20 dager igjen. Og så surrer jeg rundt og sykler i stedet for å løpe. Men jeg satser på at jeg gjør det rette, og at det jeg driver med nå er lurt....

På sykkeltur på Ile de Re

Denne uken skal jeg ikke løpe en meter. Jeg er på Ile de Re, en liten øy på vestkysten av Frankrike. Her sykler alle. Jeg også.

Jeg leier sykkel på nærmeste sykkelutleie. En skikkelig sykkel. Med ballongdekk, sete med fjæring og handlekurv foran.

Landsbyene ligger som perler på en snor, og jeg er innom flere koselige steder i dag.

Jeg sykler på et edderkoppnett av sykkelstier. Gjennom vinåkre og østersfarmer, saltutvinningsmarker og røsslyngproduksjon. Jeg går på vindrueslang i vinåkrene, østersfarmene sykler jeg fort forbi. Jeg sykler i motvind, og må tråkke på med jeg klarer for ikke å miste balansen.

Sykling er kanskje ikke like god trening som løping, men jeg tror jeg har godt av alternativ trening noen dager. Og dagenssykkelsturr har vært flott:)

Totalt ble det drøye tre mil, og det er egentlig greit.

Dagen derpå

Det verker i hele kroppen etter gårsdagens treningsøkt. Jeg er kjempestøl i bekkenet, den venstre hofta er skikkelig vond, og jeg er støl i lårmusklene. Jaja. Jeg skal ikke løpe noe i dag, så det går seg vel til. Men akkurat den hofta bekymrer meg litt. Det var jo nettopp hofteproblemer som gjorde at jeg måtte trene alternativt de siste fem ukene før New York Maraton i 2009. Jeg slurver veldig med uttøying etter jeg har løpt, jeg må innrømme det. Der har jeg mye å lære. Det er mulig at hofta ville ha godt av litt tøying? Hva tror dere?

I morgen reiser jeg til Frankrike, og jeg har tenkt å la være å løpe mens jeg er der. Jeg skal sykle i stedet. Det gleder jeg med til. Det er en flott måte å se nye steder på, og samtidig er det god trening. Mye mer skånsomt for kroppen også:)

Langøkt rundt Sognsvann

Dagens langøkt rundt Sognsvann har vært planlagt lenge, og 6 runder er hva jeg hadde lagt opp til. Da jeg står opp er det grått og trist og det regner. Jeg liker ikke å løpe i regn, og har mest lyst til å legge meg igjen. Etter en alvorsprat med meg selv, bestemmer jeg med for å følge planen om å dra til Sognsvann i alle fall. Antall runder kunne diskuteres underveis.

Som vanlig er det mange folk ute og løper, og det er i veldig inspirerende å løpe sammen med mange andre. Ja, vi løper ikke akkurat sammen, men samtidig. Det er nok for meg:).

Allerede halvveis på første runde er jeg gjennomvåt, og regnvannet renner ned i øynene. irriterende. Og like irriterende at jeg ikke hadde tatt med caps. Temperaturen er grei, så jeg fryser ikke. De to første rundene går veldig bra, jeg løper lett og kjenner ikke så mye til verken hofte eller korsrygg. På runde tre derimot begynner ryggen å bli virkelig plagsom og jeg er usikker på om det er lurt å fortsette. Hofta begynner også å murre litt mer enn ønskelig. Jeg går i noen minutter, og det hjelper litt.

Fjerde runde og halve femte går faktisk greitt, men så er det stopp. Helt stopp! Det er vanskelig å løfte beina, rett og slett. Så da går jeg litt igjen da. Jeg går i ett minutt og subbeløper i ett minutt. Da jeg har kreket meg gjennom den femte runden vurderer jeg seriøst å avslutte. Fem runder er egentlig veldig bra. Men så er det jo det at jeg hadde planlagt å løpe 6 runder, og da er det litt feigt å slutte nå. Ikke blir det noe lettere å fullføre maraton heller hvis jeg gir meg nå. Så jeg biter tennene sammen, og fullfører den sjette runden også.

Jeg er stolt av meg selv da jeg går mot bilen, jeg gjennomførte etter planen, tross drittværet og vi eter både her og der. Det er jenta si det!

Jeg avslutter hele økta med en vaffel og brus i kiosken....

Fantastisk Ingvill!

Jeg er så utrolig imponert over Ingvill Måkestad Bovim! 6. plass i VM er jo intet mindre enn fantastisk:)

Jeg heier på deg!

En bra treningsøkt i skikkelig bonus-vær

Jeg må åpne med noen ord om været! I dag har det vært et fantastisk bonus-vær. Det var meldt grått, trist og regn og 10-12 grader. Dagen startet riktignok sånn, men utover ettermiddagen har det klarnet opp, og sola skinner nå fra nesten skyfri himmel. Soldager som denne smaker ekstra godt litt sent på sesongen. Herlig!

På planen min står det at jeg skal løpe mellom 5 og 8 km, og RunKeeper, som jeg forøvrig liker bedre og bedre, påstår at jeg gjennomførte 6,4 km. Jeg klarte å holde jevn fart hele veien, og tempoet lå en tanke over det jeg pleier. Kan det hende at den systematiske treningen de siste tre ukene kan ha gitt litt fremgang? Alt føles bedre, iallefall.

Jeg liker å ha musikk på øret når jeg løper, men jeg er helt håpløs når det gjelder å finne frem til gode løpelåter. Jeg fikk noen tips  av Lene, og et par av de låtene var helt supre. Jeg kan ikke skjønne at jeg ikke har lastet ned Sledgehammer tidligere? Helt suveren å løpe etter;) Og så er det en som jeg tror heter 100 dage. Fantastisk fin låt, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om det er en låt som er god å løpe til, eller om det er bedre å ha den på i bakgrunnen når jeg ligger og sløver på sofaen. For et problem.

Fra verandaen en annen solskinnsdag

I morgen skal jeg til Oslo, og ukens langøkt kommer til å gå rundt og rundt på Sognsvann på lørdag.