Løp for livet: En ganske rolig sykkeløkt

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

onsdag 7. september 2011

En ganske rolig sykkeløkt

Jeg er fortsatt på Ile de Re, denne lille, flate øya ute i Atlanterhavet. Det blir en rolig sykkeltur på meg i dag også, 15 km ser jeg RunKeeper har målt det til. Det er ikke rare turen, men det kjennes som sagt bra ut for kroppen min:)

Jeg ser med skrekkblandet fryd at telleren til Oslo Maraton viser langt under 20 dager igjen. Og så surrer jeg rundt og sykler i stedet for å løpe. Men jeg satser på at jeg gjør det rette, og at det jeg driver med nå er lurt....