En oppløftende tur i strålende Tromsø-vær

Etter et nytt tilbakefall og en ny runde på sykehuset, har jeg i dag vært ute på en svært oppløftende tur.

Stålblå himmel og en sol som omsider har løftet seg over horisonten.
Jeg møter folk med solbriller når jeg er ute på en kombinert spaser- og rolig joggetur. Masse blide og glade mennesker og mitt eget humør øker i takt med antall minutter jeg er i bevegelse.

Målet i dag er stort sett å være ute, og å se hvordan tilbakefallet påvirker smertene i benet når jeg går/jogger. Jo, de er verre enn tidligere, men ikke så ille at de skal stoppe meg fra å være i aktivitet. Det går faktisk bedre enn det jeg har fryktet. Jeg er ganske god til å svartmale ting, men jeg er ganske god til å klare å vri rundt på den mentale bryteren også.

Men altså, jeg gikk og småjogget (totalt 20 lyktestolper med jogging;)) i 50 minutter, og det var deilig.

Sliten i foten, men en fantastisk god følelse i magen;)

Jeg tar meg selv i nakken!

Etter et turbulent år både form- og sykdomsmessig har jeg nå endelig bestemt meg for å komme i gang med treningen igjen.

I går stakk jeg innom SATS og underskrev en kontrakt med 24 PT timer. Det er ett år siden jeg hadde den siste PT-timen min, så dette var på høy tid:)

Denne treningen blir selvfølgelig bare et supplement til annen trening. Det hjelper meg med å trene regelmessig, for jeg klarer ikke å stå foran PTen å si at jo da, jeg har trent mye siden vi møttes sist.

Nå har jeg hatt løpeforbud siden september, og maratonløp har vel legene mer eller mindre forlangt at jeg skal droppe. Men det er mange kortere løp jeg kåhar lyst til å være med på. dessuten planlegger jeg å bli flinkere til å gå på ski. Jeg planlegger å delta på et langrennskurs, men det er jo nesten umulig å få plass:)

Jeg er i gang, jeg har iallefall en undertegnet kontrakt i lomma!