Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

onsdag 21. desember 2011

En kort oppsummering

Treningsåret 2011 ble ikke helt som jeg hadde håpet. De siste månedene har jeg hatt løpeforbud pga smerter i hoftene. Jeg har faktisk lyttet til legenes råd, latt være å løpe, men er fortsatt ikke bra. Jeg får bare smøre meg med tålmodighet.

De første ni månedene fikk jeg trent som jeg ønsket, og jeg var i god fremgang. motivasjonen var på topp, og det meste var helt greit:) Jeg satser på at jeg i løpet av 2012 vil komme meg dit igjen.

Jeg har deltatt i flere løp, og er rimelig fornøyd med resultatene. Det beste er selvfølgelig at jeg har klart å trene regelmessig, iallefall stort sett, gjennom hele året.

Selv om jeg ikke kan løpe akkurat nå, prøver jeg jo å være i aktivitet. Jeg går mye, og er innom SATS med (u)jevne mellomrom. Nå venter jeg egentlig bare på mer snø, slik at jeg kan få tatt noen skikkelige skiturer:)
Related Posts with Thumbnails