Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

torsdag 28. april 2011

Ingen New York Marathon i år heller!

I går foregikk den nervepirrende trekningen av hvem som skal få lov til å delta på New York Marathon 2011. Mens vi spiste middag fulgte jeg og min datter trekningen direkte fra Central Park. (Litt lite å finne på Torill???) Navn etter navn ble trukket ut av hatten, men ble noen med navnet Berg trukket ut? Ja, sannsynligvis. Men med fornavn Torill? Nei!

Så da blir det vel Berlin i år også;) Og det er ingen dårlig erstatning det;) Berlin er en flott by, og jeg gleder meg til å se mer av den. Kanskje til og med i sol. Under løpet i fjor striregnet det, og det var heller kjølig. Så i år ser jeg frem til 15 grader og lettskyet vær. Perfekt!

Gleder meg til jeg sitter der igjen med medaljen rundt halsen;) Men først - noen timer med trening. Jeg tenker jeg begynner i morgen....

tirsdag 12. april 2011

Holmenkollstafetten 2011

Da er Løp for Livet påmeldt til Holmenkollstafetten 2011. Det kommer til å bli knallartig! Har du lyst til å være med? Vi trenger flere løpere. Uansett form. Godt humør og riktig innstilling derimot, det er viktig;)

Gå i hennes spor, del II

I dag kom skrittelleren min! Nå skal jeg begynne å gå slik at jenter og kvinner i verdens fattigste land skal få et litt lettere liv. For når jeg går 8000 skritt om dagen, bidrar jeg til CARE`s brønnprosjekt i Mali.

Bli med du også!

tirsdag 5. april 2011

2 år siden jeg ble syk

Tenk, det er allerede gått to år siden jeg fikk diagnosen min. Og det har vært to år med både reale nedturer og oppturer.

Da jeg kom inn på sykehuset den gangen, kunne jeg ikke gå, og jeg besvimte av smerte på sofaen. Hjertet og lunger fungerte ikke helt som det skulle,  jeg var rett og slett rimelig syk. Sammenlignet med hvordan jeg hadde det da, har jeg absolutt ingenting å klage over idag;) Jeg fungerer fint, er på jobb, reiser og trener. Men jeg er mye sliten, og jeg går med en konstant følelse av å ha hodet fullt av bomull. (Her er det noen som mener at det siste ikke akkurat er noe nytt....)

Jeg går fortsatt på en del medisiner, og det må jeg muligens bestandig gjøre. Men jeg tenker at det får være greitt, så lenge dosene er såpass lave som de er nå. Denne uka kuttet jeg enda litt mer ned på de smertestillende tablettene, og så langt kjennes det ut som om det fungerer bra;) Så får vi se om jeg kan få lov å redusere litt på kortisonen også, det er jo de jeg sliter mest med.

Men alt i alt, det går greitt synes jeg. Men det har vært en lang prosess å lære seg å være syk. Øvelse gjør mester! Jeg begynner å bli riktig flink;)

mandag 4. april 2011

Jeg tok sjangsen...

....det var strålende sol i dag, og jeg måtte bare prøve å jogge en tur. Selv om jeg fikk vondt i hofta da jeg løp på mølla i går.

Og vet du, det gikk ganske bra. Først etter 20 minutter kjente litt smerter. Så da var det bare å snu, og gå hjem igjen.

Men det var deilig  være ute, og det var greitt å kjenne at det kanskje ikke var så ille med den hofta allikevel;)

For en fantastisk dag;)

Og nå er det snart Wallander på TV!

søndag 3. april 2011

Er det mulig!!!

Er endelig igang med løping igjen, og i dag var jeg en tur på SATS. Målet i dag var å løpe 10 km på mølla, men tror du at det gikk? Neida! Etter 6 km måtte jeg gi meg, for da begynte hofta å krangle...Samme greia som da jeg trente til New York sist. Jeg blir litt lei meg når ting ikke går som jeg håper treningsmessig, og nå vet jeg at jeg må ta det litt med ro hva gjelder jogging. Jeg har jo lært noe fra den gangen;)

Så nå blir det Elipsemasjon en ukes tid fremover, og så satser jeg på at det går greitt å løpe igjen.

Føler at jeg syter og klager, men det er ikke ment som det! Mer en konstatering av at kroppen begynner å skrante;)

Jeg trøster meg med at det er mye bra trening i en elipseøkt, og det var faktisk trening på den som fikk meg gjennom løypa i NY sist;)

lørdag 2. april 2011

I dag tiner det skikkelig ute...

Regnvannet renner i strie strømmer på veier og gangstier, og jeg blir gjennomvåt på beina etter 2 minutter. Men det er egentlig greit. Ikke akkurat det å bli våt på beina, men dette må jo bety at våren rykker stadig nærmere.

Det er ikke noe særlig vær å løpe i, men jeg var ute å gikk i en drøy time.  Det er tross alt deilig å være ute selv om været er elendig. Men gjett om det var deilig å få på seg tørre sokker da jeg kom inn igjen;)

fredag 1. april 2011

Deilig å løpe i strålende sol

Endelig en dag med strålende sol;) I dag lot jeg jobb være jobb en liten time, og jeg benyttet anledningen til en joggetur i nydelig vær. Hadde det ikke vært for at det ligger en meter med snø fortsatt, hadde jeg nok fått skikkelig vårfornemmelse idag.


På grunn av problemene med den venstre foten sliter jeg litt ekstra i oppoverbakkene. Men det er bare å bite tenna sammen, så kommer jeg meg opp.




Jeg løp i 45 minutter, og er strålende fornøyd med det. Det skal faktisk ikke så mange løpeturene til, før jeg kjenner at det går veldig mye lettere.

Satser på like fint vær og god treningsøkt i morgen;)

Gå i hennes spor

Mange av oss trener for å holde oss i form, eller fordi vi vil se bra ut. Eller begge deler.

Og oppe i alt styret med å få tid til å presse inn 5 treningsøkter pr uke, glemmer vi at det finnes mange som helt sikkert drømmer om å kunne få lov til å slappe av og hvile.

I Mali for eksempel, må kvinner og barn gå flere kilometer daglig for å hente vann. De går altfor langt fordi de må. Vi rører oss for lite fordi vi ikke gidder.

Jeg oppfordrer alle til å bli med på Care sin kampanje "Gå i hennes spor"
Inntektene går til å bygge brønner for kvinner i Mali (så de slipper å gå så langt for å hente vann), og når konkurransen er ferdig, trekkes det ut to vinnere som får være med ned til Mali på besøk til noen av CAREs prosjekter.


Bli med å gå mer - for at de skal få gå litt mindre.

Kan du gå 8000 skritt i 30 dager?

Da vil to ting skje: Du bidrar til å hjelpe kvinner ut av fattigdom, samtidig som du hjelper din egen helse. Du kan også vinne en reise til Mali. Er du med?

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler oss alle å gå 10 000 skritt om dagen. Det er mye for oss som sitter på kontor det meste av dagen, derfor har CARE valgt 8000 skritt. Med litt ekstra innsats er dette oppnåelig for de fleste av oss – og det har stor betydning for helsen vår.
Ved å være med på kampanjen ”Gå i hennes spor” og gå 8000 skritt om dagen i 30 dager, bidrar du med en hundrelapp til CAREs brønnprosjekt i Mali. Å bygge flere brønner er et viktig tiltak som gir en enklere hverdag for jenter og kvinner i et av verdens fattigste land – men det koster penger. Med denne kampanjen håper CARE å samle inn nok penger til flere nye brønner, samtidig som vi selv blir sprekere. Skrittkampanjen ”Gå i hennes spor” er det CARE Norge og Grete Roede som sammen står bak.

Trening med mening: Påmelding fra 1. mars og helt fram til 20 . april 2011: www.care.no/spor

Sjekk også ut facebookevent (http://www.facebook.com/#!/event.php?eid=165904053458709)

Jeg oppfordrer alle til å bli med på dette prosjektet. Selv er jeg selvfølgelig med;)

Related Posts with Thumbnails