..og nå har det gått enda to uker. Prøvene på sykehuset var fine, ingenting som tilsier at sykdommen blusser opp igjen. Og det er jeg selvfølgelig trolig glad for! Men hvorfor i all verden er jeg så sliten og lite klar for trening? Min teori om at det faktisk ikke er så smart å jobbe 100% nå stemmer nok. Men hva skal jeg gjøre? Har i grunnen ikke noe valg.
Selv om formen er laber, har jeg allikevel gått tur hver eneste dag siden forrige oppdatering. Å gå en tur klarer jeg uansett form, det er bare å kle på seg og komme seg ut. Nå i romjula har jeg vært i Hemsedal og hatt godt selskap av min kjære svigerinne på turene. I tillegg til mye frisk luft, har vi fått mange gode og lange samtaler, ispedd mye latter og betraktninger om livet.
Det er litt rart å sitte innendørs i hytta deres, og ha kongeutsikt til alpinanlegget. Uten å kunne bruke det. Det å kjøre alpint er en av de tingene jeg dessverre ikke klarer å gjøre lenger, nervesmertene setter en effektiv stopper for det. Men på den andre siden, det er ikke så ikke å skue utover der, men et glass vin i hånda;)
Jeg håper et jeg snart følger meg i form til å trene litt mer ordentlig. Om 1 uke skal jeg jo løpe 10 km under Mørketidsløpet i Tromsø;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar