Berlin på kryss og tvers

Jeg klarte det.Jeg fullførte Berlin Marathon i dag;) Gjett om jeg er fornøyd med meg selv? Jepp! Det er egentlig ganske smart å være med på slike by-maraton. Man får jo sett store deler av byen på den måten. Sannsynligvis mye mer enn om du bare er på bytur. Gjett om jeg har registrert hvor de interessante butikkene ligger. Selv om jeg nok også har opparbeidet meg ganske stor komptanse på hvordan trikkeskinner er plassert mellom brostein og asfalt og grus. Og jeg har sett meg lei på skotuppene mine. Og på hælkappene til de som løper foran meg.


Fy fader så sliten jeg var underveis. Da jeg hadde løpt 15 kilometer og ble forbiløpt av den eldste dame i feltet, 86 årige Maria fra Sveits, skjønte jeg ikke hvorfor jeg var der. Selv om denne Maria sikkert lever på Weiss-beer og alpelam, og løper intervall i de bratteste hengene i utforbakken i Verbier. Og når Asterix og Obelix og en SebaMed-såpe løper forbi meg på yttern begynner jeg virkelig å lure.


Og det regner på tvers. Det har det gjort siden jeg tok U-Bahnen opp til start.

Men så skjønner dere, ved 25 km skjer det noe rart. Kroppen min er plutselig sprek igjen! Og jeg løper og løper pg løper. Og jeg tar jeg gamlemor, Såpa og Obelix. Og en brannmann med røykdykkerdress, hjelm og pressluftapparat. Type Dräger, så vidt jeg kunne se i den raske farta jeg hadde forbi. Og jeg fryder meg. Dette er artig! Jeg må løpe maraton igjen. Snart.

Jeg tenker ikke det når det er 8 km igjen. Da tenker jeg mest på hvordan jeg skal sette den ene foten foran den andre. Og da det er 5 km igjen hiver jeg innpå en energi-bar. Type restitusjons-bar. Egentlig veldig lurt. For når jeg kommer til mål er jeg ferdig restituert.;) (Ikke sikker på at PT-Hilde er enig med meg i det)Så der sparer jeg mye tid - og kan gå rett på bar.
Og som en liten bonus; raskere tid enn i New York. Ny personlig rekord. Det er ikke dårlig!

Berlin - her kommer jeg

Da er det avreise til Berlin. Gleder meg til å bli installert på hotellet i kveld og i morgen skal jeg hente startnummeret og inspisere løypa.. Slik proffene gjør. Og så er det pasta-aften et eller annet sted. Men det er det mulig at jeg ikke blir med på. Jeg får se. Hva dagen bringer.

Og på søndag kl 9 braker det løs. Selv om jeg ikke helt skjønner at alle 40 000 får startet samtidig. Og jeg har visstnok et startnummer langt bak i rekka og må nok stå å trippe i startområdet ganske lenge før jeg kommer meg avgårde. Men det er fint, for da får jeg tid til å tisse 4-5 ganger til. Kan dere skjønne at man blir så innmari tissatrengt? Det er ikke noe grunn til å være nervøs før løpet nemlig.  Jeg trenger ikke være nervøs for om jeg kanskje ikke skulle klare å vinne. Og heller ikke nervøs for at jeg ikke skal klare å løpe under 3 timer. Det eneste må være at jeg kanskje ikke klarer å komme inn under maks tiden, slik at jeg blir vinket av..Men da får jeg gratis busstransport tilbake til start. Og det er da noe.

Så nå er det bare å stole på at jeg har trent nok i sommer og høst (det har jeg IKKE) og så går det derre løpet som fot i  hose. Enkelt!

Da jeg var i New York og løp, var jeg så heldig å møte Grete Waitz. Dronninga av Maraton;)

Siste treningsøkt før Berlin!

Ja, nå får jeg ikke gjort mer. Jeg må satse på at det treningsarbeidet jeg har lagt ned er nok til å komme meg gjennom 42 kilometer. Jeg er ganske sikker på at jeg klarer det, men noen strålende tid blir det ikke. Men målet mitt er i første omgang å gjennomføre. Jeg har selvfølgelig et mål om tid også, men det holder jeg for meg selv. Og det er i grunnen litt uvanslig. Jeg pleier å rope alle slike ting ut til all verden sånn at jeg bare MÅ klare det. Men ikke nå. Jeg kan ikke legge så mye press på  meg selv nå. Jeg har nok annet å tenke på;)

Dagens treningsøkt var veldig bra.

PT-Hilde fulgte meg i dag.

18 minutters oppvarming på sykkel i og med at det er en muskel i hofta som ikke er helt god. Det er alltid et eller annet. Høres ut som den sytpeisen...

Så 3 nye splitøvelser for overkropp. Beina skal få lov å hvile seg frem til søndag;)

Alle øvelser ble gjort i 4 serier med 10 repetisjoner.

Og jeg synes det gikk ganske greitt.

Totalt 60 minutters trening
Max puls 170
Gjennomsnittspuls 145

Dette er et frieri...

Kjære lesere av Løp for Livet.

Jeg ber så pent jeg kan om at dere melder dere som følgere av denne bloggen. Det vil bety mye for meg om dere gjør det;) Og dersom dere tipser venner og kjente om denne siden, blir jeg utrolig glad.

Jeg er klar over at jeg ikke bør be om dette, men skitt heller, jeg tar sjansen.

På forhånd tusen takk.

Hilsen Torill

En flott treningsøkt!

Jeg er fornøyd med treninga i dag.

24 minutter på sykkel
Styrketrening, splitprogram som PT Hilde har satt opp for meg.
6 forskjellige øvelser, 10 repetisjoner i 4 serier
30 minutter på elipsemaskin

Og da hadde jeg trent i 1 time og 27 minutter. Forbrent 780 kalorier. Og hatt en maks puls på 175. (på elipsemaskinen) Snitt puls på hele økta var 146.

Og nå kjenner jeg at musklene i armene begynner å bli ømme.... Og i morgen er de vel direkte støle.

Men på søndag - i Berlin - er jeg helt klar;)

Det er best å ta det med ro

I går var jeg faktisk i dårlig form etter MabTheraen. Det gikk tungt på jobb, og jeg sovnet jammen på sofaen kl 19.... Kan ikke huske at jeg har reagert på den tidligere.

Og jeg har vært litt redusert i dag også, så jeg har kun tatt en rolig treningstur i dag.

2 timer og 40 miutter.
Max puls: 146
Gjennomsnittspuls: 100
Kaloriforbruk: 687

Men det var deilig å røre på seg, og været har jo vært helt strålende;)

På sykehuset

Er på sykehuset i dag for min halvårlige dose av MabThera. Så her blir jeg sittende. I hele dag. Og trening kan det selvfølgelig ikke bli noe av. Det er ikke spesielt lurt å trene med den gifta i kroppen. Men får trøste meg med at jeg blir bedre på sikt. Jeg får effekt av MabThera om ca 6 uker. I form av mer energi. Og det kjenner jeg at jeg trenger.

Men i morgen, da kan jeg trene igjen;)