Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

søndag 11. august 2013

Forberedelser til Oslo Maraton 21. september

I et øyeblikks overmot meldte jeg meg på 10 km under Oslo Maraton i september. Jeg tar med meg min 16-årige datter og vi skal kose oss i hovedstaden med shopping og god mat så snart løpet er gjennomført.

Hun blir også med og løper, og vi gru-gleder oss begge to. Den siste tiden har jeg klart å trene regelmessig, ikke mye, ikke fort og ikke langt. Men såpass at jeg vet at jeg klarer å gjennomføre. Målet er 1.05.00, og så "fort" har jeg aldri ført gjennomført en 10 km. Dersom jeg ikke får noe tilbakefall på sykdommen (BANK I BORDET) og jeg slipper skader tror jeg at jeg skal klare det.

Jeg går turer hver dag, og legger inn noen intervalløkter innimellom. I helgene forsøker jeg å jogge litt lengre.

Jeg tror jeg blir klar!

I dette landskapet har jeg gått og jogget mye i sommer - Provence

1 kommentar:

  1. Så artig at du har skrive litt i bloggen igjen og til og med satt deg eit mål om løp!
    Var innom bloggen her for ei stund sida (eller var det den samlesida løpebloggerne eller noko, tru?), og tenkte at her var det stille...

    --> så flink du er som har lagt tilbake sååå mange mil på beina! Utan å løpe!?
    Gå/jogg juni/juli 240/294km, det er jo nesten ei mil om dagen, i snitt!

    Veldig bra, det.
    Og å gru-glede seg til eit løp er vel noko av den beste innstillinga ein kan ha foran eit løp.

    Ha fortsatt god opplading, kryssar fingrar og tær for at du kjem deg til startstreken og at de kosar dikkøn i Oslo :)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails