Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

torsdag 4. august 2011

Sognsvann rundt

I går deltok jeg for første gang i Sognsvann rundt medsols. Flott arrangement og et lavterskeltilbud som gjør at absolutt alle, uansett form og ambisjoner, kan delta. Perfekt for meg som er livredd for å bli sist i mål. Her velger du jo selv hvor mange runder du vil løpe, du må bare sørge for å være i mål til 19:10. Velger jeg å løpe 1 runde, skal det godt gjøres å komme etter de som løper 5.


Chiper leies for 40 kr, og da er du med i løpet.


Jeg hadde planer om å løpe to runder, helt til jeg oppdaget at jeg hadde lagt igjen astmamedisinen min hjemme. Og uten den er det klin umulig å løpe. Når jeg først har reist helt fra Tromsø for å delta (det er riktignok ikke bare på grunn av løpet jeg er kommet) bør jeg klare å komme meg gjennom en runde om ikke annet.

Vi er klare til start

Når jeg ankommer Sognsvann er det et yrende liv. Det er strålende sol og 25 grader. Det er folk over alt. De fleste bader, soler seg og griller. Og så er det en del av oss som skal løpe. Jeg treffer Tone (Toneklone.blogspot.com) og det viser seg at hun har Ventolin i lomma. Yes, tenker jeg. Dagen er reddet. Det er riktignok ikke den medisinen jeg vanligvis bruker, men satser på at det blir bra.

Torill og Tone, helt ute av fokus....

Jeg legger ut i min sedvanelige fart, og planen er fortsatt å fullføre 2 runder. Starten går fint, jeg merker ikke noe til astmaen. Det går greit i 5 minutter. Det går fortsatt sånn passe greit etter 8 minutter. Men etter en halv runde skjønner jeg fort at medisinen ikke virker som jeg håper, og det blir veldig vanskelig å løpe. Jeg løper en runde, blir løpt forbi av de aller fleste, men er fornøyd allikevel.

Torill i farta....


Det var som sagt et flott arrangement, og dersom jeg er i Oslo flere onsdager, blir jeg helt sikkert med igjen.

Jeg skulle jo også teste ut RunKeeper`n. Det prosjektet ble det ikke noe av, da jeg hadde glemt å lade telefonen....Ingen strøm. Ingen RunKeeper.  Snakk om å være godt forberedt....

Og Tone, det var veldig hyggelig å møte deg;)

2 kommentarer:

  1. Så koselig å lese! Veldig gøy å hilse på deg også. Får satse på at våre onsdager på Sognsvann kan klaffe senere i år også. :o)

    SvarSlett
  2. Ja, det hadde vært hyggelig. Og da skal jeg iallefall løpe 2 runder;)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails