Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

lørdag 4. september 2010

Fortsatt slapp

Ingen energi i det hele tatt. Skulle trene i dag også, men har bare orket å gjøre styrkeøvelsene mine. I morgen skal jeg på fotokurs og er opptatt hele dagen, og så er det til og med ett møte kl 20 om kvelden. Så morgendagen ser heller ikke ut til å bli den store treningsdagen.

Man må bestandig legge inn litt slakk i treningsprogrammet. Det er alltid noen planlagte økter som må endres eller droppes pga sykdom eller uforutsette greier.

Men i og med at det er så kort tid i gjen til Berlin, hadde jeg ønsket at jeg kunne trene som planlagt. Men igjen, alt ordner seg;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails