Et treningsprogram å leve (godt) med

Jeg har endelig kommet i gang med mine PT-timer på SATS. Det er nesten ett år siden min siste PT-time og jeg har savnet dem. Savnet dem for det er godt å få veiledning, støtte, oppmuntring og pesing underveis. Av en trener som ikke bare er faglig flink, men som også bærer med seg ett og annet i ryggsekken. Min trener kjenner godt til hva jeg sliter med og hva jeg trenger å fokusere på. Sammen er vi blitt enige om et treningsopplegg jeg kan leve med. Til og med leve godt med. 2 økter på SATS pr uke samt en økt ute langs veien er planen. Det er litt mindre enn det jeg gjorde i fjor på denne tiden, men det viste seg at det ble litt for mye for min etterhvert aldrende og skrøpelige kropp:) Da ble det jo hofteproblemer så det holdt, og løpeforbud i 6 måneder. Kanskje dette treningsopplegget fungerer bedre. Jeg har begynt å innse at jeg må lytte mer til kroppen, og til legene også for den delen:) Sist jeg var på sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg ikke får lov å trene så hardt at jeg blir utslitt og ligger som et slakt i gangen når jeg kommer hjem. Jeg skal høre på dem. Jeg lover å ta det litt mer med ro. Jeg har lært!