Berlin på kryss og tvers

Jeg klarte det.Jeg fullførte Berlin Marathon i dag;) Gjett om jeg er fornøyd med meg selv? Jepp! Det er egentlig ganske smart å være med på slike by-maraton. Man får jo sett store deler av byen på den måten. Sannsynligvis mye mer enn om du bare er på bytur. Gjett om jeg har registrert hvor de interessante butikkene ligger. Selv om jeg nok også har opparbeidet meg ganske stor komptanse på hvordan trikkeskinner er plassert mellom brostein og asfalt og grus. Og jeg har sett meg lei på skotuppene mine. Og på hælkappene til de som løper foran meg.


Fy fader så sliten jeg var underveis. Da jeg hadde løpt 15 kilometer og ble forbiløpt av den eldste dame i feltet, 86 årige Maria fra Sveits, skjønte jeg ikke hvorfor jeg var der. Selv om denne Maria sikkert lever på Weiss-beer og alpelam, og løper intervall i de bratteste hengene i utforbakken i Verbier. Og når Asterix og Obelix og en SebaMed-såpe løper forbi meg på yttern begynner jeg virkelig å lure.


Og det regner på tvers. Det har det gjort siden jeg tok U-Bahnen opp til start.

Men så skjønner dere, ved 25 km skjer det noe rart. Kroppen min er plutselig sprek igjen! Og jeg løper og løper pg løper. Og jeg tar jeg gamlemor, Såpa og Obelix. Og en brannmann med røykdykkerdress, hjelm og pressluftapparat. Type Dräger, så vidt jeg kunne se i den raske farta jeg hadde forbi. Og jeg fryder meg. Dette er artig! Jeg må løpe maraton igjen. Snart.

Jeg tenker ikke det når det er 8 km igjen. Da tenker jeg mest på hvordan jeg skal sette den ene foten foran den andre. Og da det er 5 km igjen hiver jeg innpå en energi-bar. Type restitusjons-bar. Egentlig veldig lurt. For når jeg kommer til mål er jeg ferdig restituert.;) (Ikke sikker på at PT-Hilde er enig med meg i det)Så der sparer jeg mye tid - og kan gå rett på bar.
Og som en liten bonus; raskere tid enn i New York. Ny personlig rekord. Det er ikke dårlig!

Berlin - her kommer jeg

Da er det avreise til Berlin. Gleder meg til å bli installert på hotellet i kveld og i morgen skal jeg hente startnummeret og inspisere løypa.. Slik proffene gjør. Og så er det pasta-aften et eller annet sted. Men det er det mulig at jeg ikke blir med på. Jeg får se. Hva dagen bringer.

Og på søndag kl 9 braker det løs. Selv om jeg ikke helt skjønner at alle 40 000 får startet samtidig. Og jeg har visstnok et startnummer langt bak i rekka og må nok stå å trippe i startområdet ganske lenge før jeg kommer meg avgårde. Men det er fint, for da får jeg tid til å tisse 4-5 ganger til. Kan dere skjønne at man blir så innmari tissatrengt? Det er ikke noe grunn til å være nervøs før løpet nemlig.  Jeg trenger ikke være nervøs for om jeg kanskje ikke skulle klare å vinne. Og heller ikke nervøs for at jeg ikke skal klare å løpe under 3 timer. Det eneste må være at jeg kanskje ikke klarer å komme inn under maks tiden, slik at jeg blir vinket av..Men da får jeg gratis busstransport tilbake til start. Og det er da noe.

Så nå er det bare å stole på at jeg har trent nok i sommer og høst (det har jeg IKKE) og så går det derre løpet som fot i  hose. Enkelt!

Da jeg var i New York og løp, var jeg så heldig å møte Grete Waitz. Dronninga av Maraton;)

Siste treningsøkt før Berlin!

Ja, nå får jeg ikke gjort mer. Jeg må satse på at det treningsarbeidet jeg har lagt ned er nok til å komme meg gjennom 42 kilometer. Jeg er ganske sikker på at jeg klarer det, men noen strålende tid blir det ikke. Men målet mitt er i første omgang å gjennomføre. Jeg har selvfølgelig et mål om tid også, men det holder jeg for meg selv. Og det er i grunnen litt uvanslig. Jeg pleier å rope alle slike ting ut til all verden sånn at jeg bare MÅ klare det. Men ikke nå. Jeg kan ikke legge så mye press på  meg selv nå. Jeg har nok annet å tenke på;)

Dagens treningsøkt var veldig bra.

PT-Hilde fulgte meg i dag.

18 minutters oppvarming på sykkel i og med at det er en muskel i hofta som ikke er helt god. Det er alltid et eller annet. Høres ut som den sytpeisen...

Så 3 nye splitøvelser for overkropp. Beina skal få lov å hvile seg frem til søndag;)

Alle øvelser ble gjort i 4 serier med 10 repetisjoner.

Og jeg synes det gikk ganske greitt.

Totalt 60 minutters trening
Max puls 170
Gjennomsnittspuls 145

Dette er et frieri...

Kjære lesere av Løp for Livet.

Jeg ber så pent jeg kan om at dere melder dere som følgere av denne bloggen. Det vil bety mye for meg om dere gjør det;) Og dersom dere tipser venner og kjente om denne siden, blir jeg utrolig glad.

Jeg er klar over at jeg ikke bør be om dette, men skitt heller, jeg tar sjansen.

På forhånd tusen takk.

Hilsen Torill

En flott treningsøkt!

Jeg er fornøyd med treninga i dag.

24 minutter på sykkel
Styrketrening, splitprogram som PT Hilde har satt opp for meg.
6 forskjellige øvelser, 10 repetisjoner i 4 serier
30 minutter på elipsemaskin

Og da hadde jeg trent i 1 time og 27 minutter. Forbrent 780 kalorier. Og hatt en maks puls på 175. (på elipsemaskinen) Snitt puls på hele økta var 146.

Og nå kjenner jeg at musklene i armene begynner å bli ømme.... Og i morgen er de vel direkte støle.

Men på søndag - i Berlin - er jeg helt klar;)

Det er best å ta det med ro

I går var jeg faktisk i dårlig form etter MabTheraen. Det gikk tungt på jobb, og jeg sovnet jammen på sofaen kl 19.... Kan ikke huske at jeg har reagert på den tidligere.

Og jeg har vært litt redusert i dag også, så jeg har kun tatt en rolig treningstur i dag.

2 timer og 40 miutter.
Max puls: 146
Gjennomsnittspuls: 100
Kaloriforbruk: 687

Men det var deilig å røre på seg, og været har jo vært helt strålende;)

På sykehuset

Er på sykehuset i dag for min halvårlige dose av MabThera. Så her blir jeg sittende. I hele dag. Og trening kan det selvfølgelig ikke bli noe av. Det er ikke spesielt lurt å trene med den gifta i kroppen. Men får trøste meg med at jeg blir bedre på sikt. Jeg får effekt av MabThera om ca 6 uker. I form av mer energi. Og det kjenner jeg at jeg trenger.

Men i morgen, da kan jeg trene igjen;)

Støl som søren..

..etter økta på søndag. Brukte tydeligvis noen musker jeg ikke har brukt på en stund.

Ny PT time i dag.

Først 24 minutters sykling, deretter styrkeøvelser.

Og jeg er blitt utfordret på nytt. Av min kjære PT. Når jeg er tilbake fra Berlin, skal det være fokus på styrke-trening. Og på hvordan jeg skal løpe 10 kilometer fortere enn noen gang. Alt er relativt, tenker jeg da;) La meg bare slå en ting fast, jeg løper ikke 10 kilometer fort. Så målet må helt klart være å løpe den litt mindre sakte enn noen gang.

Så under Mørketidsløpet i Tromsø 8. januar 2011 skal jeg i henhold til min nylige inngåtte avtale, løpe 10 kilometer mindre sakte enn jeg noen sinne har gjort. Og det gleder jeg meg til. Jeg gleder meg til å trene på en annen måte enn det jeg har gjort det siste halve året. For disse 6 månedene har det jo vært fokus på maraton-distanse. Det blir bra med litt variasjon.

Styrketrening er ikke min favoritt for å si det sånn. Jeg er ganske sterk i beina, men  styrken i armene og overkroppen generelt er det dårligere stelt med. Men etterhvert som jeg blir sterkere, vil jeg kanskje endre oppfatningen av styrketrening også.

Men før det nye treningsprogrammet skal begynne, har jeg et løp å gjennomføre.

Bare ett bilde som ikke har noe med teksten å gjøre. Men jeg synes det er litt kult;)

Bra økt i dag

Har vært på SATS GX education anatomi og fysiologi i helga. Kjempebra og nyttig!
Jeg kan bruke vedig mye av det jeg lærte til å videreutvikle treninga mi. Og det blir bra. Bedre trening, bedre resultater;)


Under kurset hadde vi en 1-times treningsøkt;
30 minutter spinning 
30 minutters power styrke


Det var fantastisk å få røre seg, og det beste av alt, jeg klarte å ta meg helt ut. Spinning fungerte fint i forhold til problemene med foten. 


Flotte saker.

Trene alternativt

Ja, det har endt med at jeg må trene alternativt. Dessverre. Men smertene i foten gjør at jeg ikke kan løpe. Det gjør vondt når jeg går også. Så i dag har jeg trent styrke. Men det er vel bra det også, antar jeg. Eller, jeg vet at det er bra. Men jeg trenger så sårt å løpe litt.

Det er 2 uker igjen til Berlin Maraton, og det er litt kjedelig å ikke kunne løpe.

Men, jeg håper i det lengste at foten blir bra slik at jeg kan delta. Men uansett om jeg kan løpe eller ikke, til Berlin reiser jeg. Så får jeg heller ta det som en ferie;)

Kurs på SATS

I dag har jeg vært på kurs på SATS. På tapetet sto celler, muskler og ledd... Ikke så veldig interessant kanskje sånn i utgangspunktet, men vår kjære Hilde klarte å gjøre det ganske festlig;) Hun er flink!

Planen er at jeg etterhvert skal jobbe noen timer på SATS. Og det gleder jeg med til. Jeg tilbringer jo noen timer der allerede, så noen timer ekstra blir bare fint. Og jeg gleder meg til å bidra med mine ting. Jeg har jo etterhvert opparbeidet meg en viss kompetanse på det å trene med smerter. Og på det å trene fordi jeg må. Ikke fordi det er artig eller for at jeg vil se godt ut. Ok - litt det siste også da....

Sakte jogging rundt Prestvann i dag

Prøvde meg på en liten joggetur idag. Det gikk for så vidt greitt, men er ikke helt fornøyd med beinet enda. Så jeg må nok ta det med ro noen dager til. Så går nok alt så mye bedre;)

Jeg klarte det;)

Jeg klarte å trene i 30 minutter i dag;) Jeg var rimelig frustrert da jeg dro til SATS tidligere i dag. Beinet er som sagt veldig vondt, og løping er utelukket pr i dag. Men jeg klarte 20 minutter på elipsemaskin! Men da var det stopp. 10 minutter styrke for mage og rygg før jeg kjørte hjem. I litt bedre humør enn da jeg dro.

Det var godt å røre seg litt igjen. Og noe trening er så veldig mye bedre enn ingen trening!

Krise

Det venstre beinet som jeg har nervesmerter i er blitt verre. Dt vil si at det er en annen type smerter. I selve leggbeinet.

Så det blir dårlig med trening på meg.

Krise? Kanskje.

Fortsatt slapp

Ingen energi i det hele tatt. Skulle trene i dag også, men har bare orket å gjøre styrkeøvelsene mine. I morgen skal jeg på fotokurs og er opptatt hele dagen, og så er det til og med ett møte kl 20 om kvelden. Så morgendagen ser heller ikke ut til å bli den store treningsdagen.

Man må bestandig legge inn litt slakk i treningsprogrammet. Det er alltid noen planlagte økter som må endres eller droppes pga sykdom eller uforutsette greier.

Men i og med at det er så kort tid i gjen til Berlin, hadde jeg ønsket at jeg kunne trene som planlagt. Men igjen, alt ordner seg;)

En slapp dag på jobben...

Det å trene er nesten blitt jobben min. I allefall en veldig viktig deltidsjobb. Planen i går var en tre-timers økt på SATS. Men fordi jeg kom så sent hjem fra kontoret ble økta redusert til 2 timer. Iallefall i hodet mitt.

Men når jeg kom meg i gang på tredemølla kjente jeg fort at jeg hadde absolutt ingenting å gi. Så jeg kjempet meg gjennom 1 time på mølla før jeg tuslet hjem igjen.

Ingen god økt, men det er vel bare å innse at jeg får sånne dager innimellom.

Og i mens taller jeg ned til Berlin....24 dager....